Problemet med

positivlister

Problemet med positivlister

Positivliste for kjæledyr

/puˈsiːvˌlɪstə fɔr ˈçeːləˌdyr/

substantiv

en liste over dyrearter som det er tillatt å holde, mens arter som ikke står på listen, er forbudt eller underlagt andre restriksjoner.

Bilde av en Cranwells hornfrosk, brukt for å illustrere eksotiske kjæledyr som kan bli underlagt restriksjoner eller forbud dersom den foreslåtte lovgivningen om positivlister som omtales i artikkelen, blir vedtatt.

Over hele verden skaper positive lister for kjæledyr opphetede debatter blant dyreholdere, lobbyister og politikere.

En positivliste begrenser hvilke dyr som kan holdes som kjæledyr, til et lite utvalg av arter. Alle andre arter som ikke står på den godkjente listen, blir automatisk forbudt. Tilhengerne hevder ofte at slike lister bidrar til å kontrollere invasive arter, beskytte folkehelsen og forbedre dyrevelferden. Dokumentasjonen som støtter disse påstandene, er imidlertid tvilsom i beste fall, og oftere helt fraværende. Ifølge Dr. Martin Singheiser fra Bundesverband für fachgerechten Natur-, Tier- und Artenschutz e.V. (BNA), en organisasjon som gir råd til tyske politikere, fungerer positive lister heller ikke i praksis.

Dr. Singheiser uttrykker det tydelig: «Vi ser ingen positive effekter i landene der positive lister er innført. Det finnes heller ingen dokumentasjon fra disse landene på at de forbedrer dyrevelferden, artsbevaringen, kontrollen av invasive arter eller håndteringen av zoonotiske sykdommer.»

Sammendrag (kort fortalt)

Positive lister begrenser dyrehold til et definert utvalg av tillatte arter, mens alle andre arter forbys. Tilhengerne hevder at disse listene beskytter dyrevelferden, kontrollerer invasive arter og ivaretar folkehelsen, men erfaringer fra eksisterende ordninger viser at de ikke oppnår disse målene. Lister i Belgia og Nederland har blitt opphevet eller kritisert på grunn av manglende vitenskapelig grunnlag, og håndhevingen er svak eller fraværende i praksis. Det finnes ingen tydelige data som viser at positive lister forbedrer dyrevelferden. De risikerer dessuten å skade både dyrevelferd og bevaringsarbeid ved å presse dyrehold under jorden, fjerne langvarige bestander av dyr i fangenskap og redusere antallet erfarne dyreholdere som bidrar med kunnskap om hold og stell. I stedet for generelle forbud mot bestemte arter fremheves målrettet, vitenskapsbasert regulering, bedre håndheving av eksisterende lover og bedre opplæring av dyreholdere som mer effektive tiltak.

Mangel på dokumentasjon og vitenskapelig grundighet

Kampanjen for positive lister har røtter i ideologier som tar til orde for å frigjøre dyr fra menneskelig eierskap, og drives ofte frem av lobbyorganisasjoner som åpent ønsker å avskaffe privat dyrehold fullstendig. I denne sammenhengen er enhver begrensning på dyrehold et skritt nærmere et generelt forbud mot å holde kjæledyr. Dr. Singheiser advarer om at en positivliste «bare er begynnelsen», selv når den risikerer å forverre nettopp de problemene den skal løse.

De positive listene som i dag er innført rundt om i verden, gir ikke grunnlag for optimisme, og det finnes lite dokumentasjon på at modellen er effektiv. Den positive listen i den belgiske regionen Vallonia møtte for eksempel vedvarende kritikk og ble opphevet av en belgisk domstol fordi den begrenset handlefriheten til dyreholdere og virksomheter på en urimelig måte. I Nederland har positive lister blitt kjent ugyldige ved domstolene ved tre anledninger på grunn av manglende vitenskapelig grundighet. Også den nyeste versjonen er gjenstand for en rettslig tvist.

Blå daggekko (Lygodactylus williamsi), et eksempel på en art som påvirkes av positive lister

Den nederlandske positivlisten

«Den nederlandske positivlisten for pattedyr, som snart også skal omfatte reptiler, er ikke vitenskapelig fundert og er i stor grad formet av dyrevernaktivister. Det avgjørende er at den ikke gjør noe for å forbedre dyrevelferden. Risikovurderingen overser at mange arter har blitt holdt med svært god dyrevelferd i flere tiår, og tar ikke hensyn til hvor lite sannsynlige de faktiske risikoene er. I tillegg gjør en positivliste det vanskeligere å gjennomføre bevaring utenfor artenes naturlige leveområder for arter som er truet i naturen.

Dette er derfor dårlige nyheter for artene, dyrevelferden og dem som holder dyrene.»

- Floris Visser, Stichting Platform Verantwoord Huisdierenbezit (PVH)

Nederlandsk flagg

Flere land som har innført lovgivning basert på positive lister, har ikke klart å utarbeide lister over tillatte arter som er sammenhengende eller vitenskapelig forsvarlige. På europeisk nivå, der organisasjoner som motarbeider privat dyrehold arbeider for en felles positivliste for hele EU, krever lovverket at en slik liste må være rettferdig og basert på vitenskapelige kriterier. Dette er krav som tilhengerne av positive lister gjennomgående sliter med å oppfylle.

Til tross for lobbyistenes påstander finnes det ikke noe dokumentasjonsgrunnlag som viser at positive lister fører til bedre resultater. Arbeidet med å utarbeide lister over tillatte arter har dessuten vært preget av en alvorlig mangel på vitenskapelig grundighet. Beslutninger om hvilke arter som skal tillates og hvilke som skal forbys, er ofte ideologisk begrunnet og dårlig dokumentert. Resultatet er lover uten et vitenskapelig fundament og en uforholdsmessig omfattende regulering som det er umulig å håndheve. Som Dr. Singheiser påpeker: «Det mangler et solid vitenskapelig grunnlag som en positivliste kan bygge på.»

Utfordringer knyttet til regulering og håndheving

Selv de beste lovene mislykkes når håndhevingen er svak. Dette er en realitet i mange EU-land, der myndighetene mangler både personell og kompetanse til å håndheve eksisterende lovgivning, for ikke å snakke om et mer omfattende regelverk basert på positive lister.

Belgia er et tydelig eksempel på hvordan mangler ved håndhevingen gjør positive lister ineffektive. Selv om den belgiske regionen Flandern har en positivliste, fortsetter folk å holde forbudte arter helt åpenlyst, rett foran myndighetenes øyne. Likevel blir det sjelden iverksatt tiltak mot eiere som holder dyr ulovlig. Ingen dyr beslaglegges, og det gjøres ingen forsøk på å registrere dyrene eller regulere hvordan de holdes. Dermed blir positivlisten umulig å håndheve og uten reell virkning.

Dr. Singheiser mener at bedre håndheving av eksisterende regler ville oppnådd langt mer enn innføringen av enda et lag med restriksjoner. «Det er ikke mangel på lover og regler», sier han. «Det er manglende håndheving. En positivliste gjør ikke noe ‘mer ulovlig’. De som opptrer uansvarlig, vil fortsette med det. Den eneste forskjellen er at ansvarlige dyreholdere blir straffet på en urettferdig måte.»

Protokoll i EU-retten

EU-retten krever også at man benytter det minst inngripende tiltaket ved regulering. En positivliste er ikke det minst inngripende alternativet. Hvis eksisterende tiltak kan håndtere utfordringer knyttet til dyrevelferd, bevaring og offentlig sikkerhet når de håndheves på riktig måte, vil en svært restriktiv positivliste være uforholdsmessig.

EU-flagget

Offentlig sikkerhet og zoonoser

Tilhengere av positive lister hevder ofte at slike lister bidrar til å forhindre overføring av zoonotiske sykdommer, men dokumentasjonen støtter ikke dette. De fleste alvorlige zoonotiske sykdommene er knyttet til pattedyr og fugler, for eksempel fugleinfluensa og afrikansk svinepest, snarere enn reptiler, som oftere er i søkelyset når positive lister diskuteres. De fleste som holder reptiler, vet at den zoonotiske risikoen forbundet med reptiler hovedsakelig er knyttet til Salmonella, som er godt forstått og mulig å håndtere.

Også her finnes det allerede solide regelverk for håndtering av zoonotiske sykdommer i de fleste deler av verden, og en positivliste ville ikke gitt noen vesentlig ekstra beskyttelse. For arter som faktisk utgjør en fare, ville et mer målrettet virkemiddel vært langt mer hensiktsmessig.

Det samme gjelder argumentene om å bruke positive lister for å beskytte offentligheten mot farlige dyr. Hvis vi legger tilgjengelige data til grunn, er risikoen ubetydelig og ser allerede ut til å være godt håndtert. Dr. Singheiser påpeker likevel at dersom farlige dyr er en bekymring, har lovgivning basert på negative lister vist seg å fungere godt i mange deler av verden. Med et slikt system må personer som ønsker å holde bestemte arter med høy risiko, dokumentere relevant kompetanse og sørge for nødvendige sikkerhetstiltak. Denne målrettede tilnærmingen fokuserer på den faktiske risikoen i stedet for å begrense ufarlige arter som ikke utgjør noen trussel mot offentlig sikkerhet.

100 prosent vellykket regulering

I Storbritannia har Dangerous Wild Animals Act vært gjeldende siden 1976. Siden loven trådte i kraft, har ingen personer fra allmennheten blitt skadet eller drept av et dyr som omfattes av loven. Dette gjør DWAA til et av de mest vellykkede, og trolig helt unike, lovverkene i verden.

Det britiske flagget
Nesehornslange, som illustrerer arter som begrenses gjennom positive lister

Konsekvenser for vitenskapen

Positive lister risikerer også å begrense verdifull vitenskapelig kunnskap. Mye av det vi vet om mindre ikke-domestiserte arter, stammer fra private dyreholdere med lang erfaring. Arbeidet deres publiseres i faglitteratur, spesialtidsskrifter og bøker, og denne samlede kunnskapen har bidratt til banebrytende fremskritt innen dyrevelferd, hold og stell samt avl, særlig når det gjelder sjeldne arter eller arter som er lite studert. Dr. Singheiser understreker dette poenget: «Hvis det fantes en positivliste, ville all denne kunnskapen gått tapt.»

Mange fagfolk som arbeider ved zoologiske institusjoner og med bevaringsforskning, begynte som private dyreholdere. Hvis denne veien inn i fagfeltet fjernes, vil færre med relevant kompetanse finne veien til disse sektorene. Prosjektet Citizen Conservation i Tyskland er bare ett eksempel på samarbeid mellom dyreparker og private oppdrettere. De utallige artene som holdes under menneskelig omsorg, fungerer dessuten som en levende forsikring mot utryddelse når ville bestander og leveområdene deres blir stadig mindre. Begrensninger på privat dyrehold risikerer å rive ned disse lite synlige, men viktige, bevaringsinitiativene.

Oransjebent bladfrosk, et eksempel på en art som reguleres gjennom positive lister

Skader bevaringsarbeidet

Arter blir noen ganger forbudt utelukkende fordi de er truet i naturen, selv om de trives under ansvarlig menneskelig omsorg. Dette misforholdet kan undergrave bevaringsarbeidet i stedet for å støtte det. Dr. Singheiser fremhever risikoen: «Arter som har blitt holdt og avlet under menneskelig omsorg i flere tiår, kan bli forbudt dersom en positivliste innføres. Det er verken til fordel for dyrevelferden eller bevaringen av arter.»

Dr. Martin Singheiser fra BNA, ekspert på positive lister og politikk for dyrehold

Dyrevelferd og omplassering

Enten vi ser på hunder, katter, undulater eller skjeggagamer, vil vi finne at det finnes utfordringer knyttet til dyrevelferd. Vi må arbeide for å redusere omfanget av disse problemene, men det er viktig å forstå at det vil være umulig å eliminere alle velferdsproblemer. Det finnes ingen data som viser omfanget av problemene hos reptiler, amfibier eller andre taksonomiske grupper. Derfor vet vi ikke hvordan dette står i forhold til velferdsproblemene hos mer tradisjonelle kjæledyr. Det vi derimot vet, er at tilgjengelig dokumentasjon ikke tyder på at positive lister vil løse problemene med dyrevelferd.

Den tyske Exopet-studien undersøkte velferdsproblemer på tvers av ulike taksonomiske grupper og fant at dyrene som opplevde de mest alvorlige velferdsproblemene, vanligvis ikke var de sjeldne eller krevende artene som sannsynligvis ville blitt forbudt gjennom en positivliste. De dårligste resultatene ble i stedet funnet hos de vanligste artene, som holdes av et stort antall eiere. De mer spesialiserte artene hadde det bedre, hovedsakelig fordi dyreholderne deres hadde mer kunnskap, bedre opplæring og større erfaring.

Faren er at en positivliste kan forverre dyrevelferden ved å gjøre arter som blir godt ivaretatt, mindre synlige, samtidig som vanlige arter med høyere risiko ikke blir berørt.

Et annet problem er omplassering. Ingen har foreløpig avklart hva som vil skje med dyr som holdes lovlig før en positivliste innføres, men som ikke står på listen. Langlivede arter som landskilpadder og vannskilpadder vil være spesielt vanskelige å omplassere, og redningssentre over hele Europa er allerede fulle. En positivliste vil fjerne etterspørselen etter forbudte arter og utløse en omplasseringskrise med katastrofale konsekvenser for dyrevelferden. Overraskende nok ser tilhengerne av positive lister i stor grad ut til å ignorere dette problemet, til tross for at de hevder å prioritere dyrevelferd.

Undulat, en vanlig kjæledyrart som påvirkes av positive lister

Så hva er løsningen?

BNA foreslår målrettede tiltak fremfor omfattende forbud. Når det gjelder dyrevelferd, bør prioriteten være bedre opplæring av nåværende og fremtidige dyreholdere. Folk bør forstå behovene til artene de planlegger å skaffe seg, og være forberedt på å ivareta disse behovene gjennom hele dyrets levetid.

Når det gjelder bevaring, etterlyser BNA bedre innsamling av data. Mange beskyttede arter avles med gode resultater av erfarne private dyreholdere. Ved å samle denne informasjonen kan man opprette en detaljert, global stambok som anerkjenner og styrker private aktørers bidrag til bevaringsarbeidet.

Når det gjelder fremmede invasive arter, er opplæring i hvordan utilsiktet utslipp til naturen kan forhindres, i tråd med eksisterende EU-lovgivning og unngår å straffe ansvarlige dyreholdere.

Håndtering av zoonotiske sykdommer bør fokusere på hygiene, tidlig oppdagelse av sykdom og samarbeid med veterinærer. Det vil være langt mer effektivt å lære dyreholdere å identifisere mulige helseproblemer enn å basere seg på artslister som ikke gjenspeiler den faktiske sykdomsrisikoen.

Til slutt kan utfordringer knyttet til farlige dyr håndteres gjennom en negativliste som tillater kvalifiserte dyreholdere å holde bestemte arter på klart definerte vilkår. Denne tilnærmingen retter seg mot reelle farer uten å undergrave ansvarlig dyrehold.

Spørsmålstegn med en frosk, en kanin, en grå jako og en melkesnok, som representerer diskusjonen om løsninger på problemene med positive lister

Hva skjer nå?

Arbeidet for positive lister er ideologisk drevet, ikke basert på dokumentasjon, og resultatene fra landene som har innført dem, er i beste fall lite imponerende. Fra mangelfull håndheving til risikoer for dyrevelferden og mulige tilbakeslag for bevaringsarbeidet skaper disse listene flere problemer enn de løser. Der positive lister er innført, møter ansvarlige dyreholdere svært strenge restriksjoner, verdifull kunnskap og erfaring går til spille, og dyr blir stående i usikre og uavklarte situasjoner. I stedet for å være en løsning risikerer disse tiltakene å forverre nettopp de problemene de hevder å løse.

I stedet for generelle forbud gir en målrettet, vitenskapsbasert tilnærming reelle resultater. Alle som bryr seg om dyr, bør samarbeide for å motarbeide forslag om positive lister. Nå mer enn noen gang må dyreholdere og virksomheter stå samlet og vise tydelig motstand. Dyrene våre er avhengige av oss.

Beskytt kjæledyrene dine

Si NEI til skadelige positive lister

Bilde fra kampanjen mot positivlister

Finn ut mer om positive lister

For å lese flere artikler som denne og motta vårt gratis digitale magasin.

Bli med i RRK i dag