Don’t Pet Me
En kampanje for å forby kjæledyrene dine
I mai 2025 tok Skottlands største dyrevernorganisasjon et grep som sjokkerte kjæledyreksperter over hele verden. Organisasjonen, som lenge hadde vært ansett som en pragmatisk samarbeidspartner for dyreholdseksperter og ansvarlige dyreholdere, stilte seg bak grupper som ønsker en «tillattliste» over dyr. Med et slikt system ville det bare være lov å holde dyr som myndighetene uttrykkelig har godkjent. Alle andre dyr ville bli forbudt.
Dersom kampanjen lykkes, advarer eksperter på dyrehold om at de utilsiktede konsekvensene vil bli alvorlige. Den kan føre til økt ulovlig handel med ville dyr, undergrave bevaringsarbeid og skape problemer for dyrevelferden.
Så hva er det egentlig som skjer?
Sammendrag (kort fortalt)
Artikkelen forklarer kampanjen Don't Pet Me fra Skottland, som foreslår en «tillattliste» over dyr som lovlig kan holdes som kjæledyr. Det betyr at alle arter som ikke står på listen, vil bli forbudt å holde privat. Artikkelen beskriver hvordan slike lister, ofte kalt positivlister, vil gjøre tusenvis av kjæledyr som i dag er lovlige, ulovlige over natten, og potensielt kriminalisere engasjerte dyreholdere. Med eksempler fra Norge og andre deler av Europa argumenterer artikkelen for at slike lister ikke bygger på solid vitenskapelig dokumentasjon, er vanskelige å håndheve og ikke fører til bedre dyrevelferd. Den advarer om at forbud kan føre til at dyrehold flyttes under jorden, redusere spesialistkompetansen, legge ytterligere press på rednings- og omplasseringssentre og skade bevaringsarbeid. Artikkelen slår fast at eksisterende problemer med dyrevelferd bør håndteres gjennom bedre opplæring, målrettet regulering og håndheving av gjeldende lover mot dyremishandling, fremfor omfattende forbud mot bestemte dyrearter.
Forbudt!
Over hele verden holder millioner av mennesker kjæledyr som mange vil anse som uvanlige: slanger, øgler, fugler, fisk og, for noen, til og med virvelløse dyr. Men Scottish SPCA (SSPCA) forsøker å få den skotske regjeringen til å forby tusenvis av kjæledyrarter, slik at det blir ulovlig å holde eller avle dem.
Forslaget går ut på å innføre en «tillattliste for dyrehold», ofte kalt en «positivliste». Det høres ganske harmløst ut. Til og med betryggende. Men selve mekanismen har grunnleggende svakheter. En positivliste er en liste over dyr som myndighetene tillater deg å holde. Alle arter som ikke står på listen, blir forbudt.
I praksis betyr dette at dyr som har blitt holdt på en forsvarlig måte og uten problemer i århundrer, som mange slanger, øgler, skilpadder, fugler, små pattedyr og fisk, kan bli ulovlige over natten dersom de ikke kommer med på listen.
En positivliste omtales også noen ganger som en hvitliste eller en godkjenningsliste, men alle betegnelsene viser til det samme: et forbud mot alle typer dyr som ikke er uttrykkelig godkjent av myndighetene. Dette har skapt bekymring blant mange erfarne fagfolk innen dyrehold, som reagerer på den plutselige kursendringen i SSPCAs politikk.
Alle arter som ikke står på listen, blir forbudt.
Hva en «positivliste» egentlig betyr
En positivliste er en liste over dyr som myndighetene tillater deg å holde. Alle arter som ikke står på listen, blir forbudt. Tillattlister, hvitlister og godkjenningslister er ulike betegnelser på den samme mekanismen: et forbud som gjelder som utgangspunkt.
Chris Hogg, en skotsk reptilholder og oppdretter, uttrykker seg enda tydeligere:
«SSPCA kommer definitivt til å miste troverdighet. De har alltid basert seg på vitenskapelig dokumentasjon, men dessverre har de virkelig sviktet det skotske folket denne gangen.»
Positivlister mislykkes på alle områder
Tony Wigley, en av grunnleggerne av Responsible Reptile Keeping, mener at forslaget om positivlister ikke tåler selv den minste kritiske gjennomgang.
«Positivlister mislykkes på alle områder. Det er derfor de har vært en katastrofe i alle regioner der de har blitt innført. De bygger ikke på solid vitenskap, de er umulige å håndheve, og de straffer ansvarlige dyreholdere uten å gjøre noe med dem som ikke tar ansvar. De tvinger seriøse dyreholdere til å operere i det skjulte og gjør det mindre sannsynlig at dyrene får veterinærbehandling. De skader bevaringsarbeid og avlsprogrammer, og utsletter den fagkunnskapen som har drevet fram forbedringer i dyrevelferden gjennom flere tiår», sier Wigley.
«Positivlister løser ikke problemer. De skaper nye.»
Lærdommer fra historien
For å se hva som skjer når forbud møter virkeligheten, kan vi se til Norge, der reptiler og amfibier ble forbudt i 1977.
Svein Fosså er president i European Pet Organization og generalsekretær i Norsk Pet Trade Association. Han har førstehåndserfaring med hva som skjedde i Norge under forbudet.
«Forbudet ble definitivt ikke respektert av dem som var interessert i å holde dyr», sier han. På grunn av Norges «liberale grensekontroll» var det «ganske enkelt å få tak i ... og importere ... forbudte dyr ulovlig med bil eller ferge». Det ble anslått at minst 100 000 dyr ble holdt ulovlig i Norge på den tiden. «Det var en utbredt hobby, men fordi det var ulovlig, våget folk aldri å ta dyrene med til veterinær. Dette førte til alvorlige problemer for dyrevelferden.»
Og når myndighetene først grep inn, kunne konsekvensene være dramatiske. «Det var ganske mange tilfeller der dyr ble beslaglagt på grensen eller til og med hjemme hos folk», forteller Fosså.
«Og siden de fleste var ganske vanlige arter som ingen dyrehager var interessert i å ta imot, ble de avlivet.»
Norge er ikke alene. Belgia, Spania og Nederland har alle innført ulike former for positivlister. I hvert tilfelle har lovene møtt juridiske utfordringer, problemer med håndheving og vitenskapelig kritikk.
I Flandern fortsetter mange dyreholdere å holde forbudte arter åpent. Myndighetene mangler imidlertid kunnskapen og ressursene som trengs for å gripe inn, og tolererer derfor i det stille at reglene ikke overholdes.
«Dyr ble beslaglagt ... og siden de fleste var vanlige arter som ingen dyrehager ønsket å ta imot, ble de avlivet.»
- Svein Fosså
Velferdsparadokset
Kampanjegrupper og aktivister fremstiller ofte positivlister som et tiltak for å bedre dyrevelferden. Eksperter på dyrehold hevder imidlertid det motsatte: at dyrevelferden blir dårligere når lovlig og ansvarlig dyrehold forbys.
«Disse lovene hindrer ikke folk i å holde dyr», sier Wigley. «Erfaringer fra land der slike lover er innført, viser at positivlister ganske enkelt tvinger dyreholdere til å operere i det skjulte. Det blir dermed vanskeligere å ivareta dyrevelferden, omplassering blir nesten umulig, og risikoen for ulovlig handel med ville dyr øker betraktelig. Positivlister har vært en katastrofe for dyrevelferden.»
Dr. Martin Singheiser, biolog og daglig leder i BNA, peker på en praktisk krise som kan være under oppseiling.
«Innføring av en positivliste kan også føre til en omplasseringskrise, fordi det er uklart hva som skal skje med alle artene som blir forbudt. Det kan oppstå en omplasseringskrise for mange arter, særlig arter som lever lenge, som skilpadder. Redningssentre og omplasseringssentre er allerede fulle, og en positivliste kan gjøre situasjonen enda verre.»
HVA TALLENE VISER
Eksotiske kjæledyr står for en svært liten andel av dyrevelferdsrelaterte straffesaker, langt færre enn katter, hunder eller hester. Den nyeste tilgjengelige rapporten fra RSPCA, søsterorganisasjonen til SSPCA som dekker England og Wales, viste at organisasjonen i 2019 hadde reist:
810 straffesaker som gjaldt hunder
196 som gjaldt katter
182 som gjaldt hester
Til sammenligning gjaldt bare 64 straffesaker kjæledyr som RSPCA klassifiserer som «eksotiske»
Og husk at dette omfatter ALLE såkalte eksotiske kjæledyr, inkludert fisk, fugler, reptiler, amfibier og små pattedyr.
Ingen dokumentasjon. Ingen håndheving.
Hvis tusenvis av egnede kjæledyrarter skal forbys, hvilket kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for utvelgelsen? Hva gjør at ett dyr blir «tillatt», mens et annet blir ulovlig? Singheisers svar er oppsiktsvekkende direkte.
«Det mangler informasjon som viser at en positivliste er fordelaktig, og det mangler også informasjonen som trengs for å utarbeide en positivliste i utgangspunktet.»
Dr. Singheisers uttalelse støttes av en toårig studie gjennomført på oppdrag fra Europakommisjonen. Rapporten konkluderte med at det mangler data som dokumenterer problemer knyttet til dyrevelferd eller bevaring, og at det ikke fantes dokumentasjon på at såkalte eksotiske kjæledyr utgjør en betydelig eller uforholdsmessig risiko.
Uten data om dyrevelferd på artsnivå, økologiske risikovurderinger og overvåking av handel blir positivlister ren gjetning for offentlige myndigheter som verken har tiden, pengene eller fagkompetansen som kreves for å gjennomføre arbeidet på en forsvarlig måte.
Og dersom målet er bedre dyrevelferd, sier Dr. Singheiser at problemet ikke er mangel på lovgivning.
«Vi har allerede lover. Problemet er ikke mangel på lover, men mangel på håndheving.»
Hvem er det som blir rammet?
Dokumentet bak kampanjen Don't Pet Me ser også ut til å knytte uansvarlig dyrehold til inntektsnivå, nevrodivergens og psykisk helse.
Det hevdes blant annet at:
«De fleste eierne som ble observert under den digitale etnografiske undersøkelsen av nettbaserte fellesskap, så ut til å ha lav sosioøkonomisk status».
«Vår forskning tyder på en høy forekomst av nevrodivergens i miljøet for hold av ville dyr».
Og «eiere som ikke ivaretok dyrenes behov på en tilfredsstillende måte, gjorde dette spesifikt på grunn av dårlig psykisk helse».
For dyreholdere som Lisa Birrell er denne antydningen både urimelig og grovt misvisende.
«Nevrodivergente mennesker er ingen risikofaktor», sier hun. «Egenskaper som rutiner, sterk konsentrasjon, konsekvens og nøyaktighet er styrker når det gjelder dyrehold. For mange mennesker gir dyr struktur, mening og bedre livskvalitet. Å ta dette fra dem beskytter ikke dyrevelferden. Det skader den.»
Deretter stiller hun spørsmålet som debatten om politikken overser:
«Bør det skotske parlamentet avgjøre hvem som er egnet til å ha dyr som selskap, basert på inntekt, bakgrunn eller nevrotype?»
Wigley beskriver rapportens vektlegging som «sjokkerende».
«I et dokument som handler om påståtte problemer med dyrevelferd, er det sjokkerende at folks sosioøkonomiske status eller nevrotype trekkes fram som et utgangspunkt for vurderingene. Slike uttalelser hører ikke hjemme i kampanjearbeid utført av veldedige organisasjoner.»
«Slike uttalelser hører ikke hjemme i kampanjearbeid utført av veldedige organisasjoner.»
-Tony Wigley – Responsible Reptile Keeping
Tapet av fagkompetanse
Det finnes også en annen kostnad ved positivlister som ikke blir vurdert i dokumentet bak kampanjen Don't Pet Me. Mye av det vi vet om velferd hos smådyr, avl, sykdomskontroll, ernæring og miljøberikelse, kommer ikke fra dyrehager eller forskere, men fra private dyreholdere.
Dr. Singheiser advarer om hva som står på spill:
«Vi mener at positivlister hemmer vitenskapelig utvikling. Hvis det ble innført en positivliste, ville all denne kunnskapen gå tapt. Denne kunnskapen ville forsvinne.»
Fosså er enig.
«Med en positivliste fjerner man mange av de svært dyktige reptilholderne fra offentligheten. Dermed vil utviklingen av nye og bedre metoder for reptilhold gå langsommere. Hvis man vurderer å bruke en positivliste som et middel til å forbedre dyrevelferden, er dette en viktig faktor å ta med i betraktningen.»
Dokumentasjonen viser at svært strenge lover presser kunnskapsrike dyreholdere til å operere i det skjulte. Informasjonsflyten tørker inn, utviklingen av bedre holdrutiner stagnerer, og framgangen innen dyrevelferd stopper opp.
SSPCA svarer
Vi kontaktet SSPCA for å få organisasjonens svar på spørsmålene vi tok opp om positivlister.
I en skriftlig uttalelse sa organisasjonen: «Vårt fokus er dyrevelferd». Den opplyste også at den «ikke støtter generelle forbud», til tross for den klare dokumentasjonen på at positivlister forbyr tusenvis av egnede kjæledyrarter.
SSPCA hevder også at en positivliste er «et regelverk, ikke et forbud», som kan justeres over tid basert på «vitenskapelig dokumentasjon og kunnskap om dyrevelferd».
Dessverre har erfaringene fra alle land der positivlister er innført, vist at det har vært nesten umulig å få egnede arter lagt til listene. Kampanjegrupper har kjempet hardt for å innføre ytterligere begrensninger på hvilke arter som kan holdes, og for å hindre at flere arter blir lagt til.
Fagfolk innen dyrehold påpeker at politikken i praksis vil forby tusenvis av egnede kjæledyrarter, og at positivlister gjentatte ganger har mislyktes i å forbedre dyrevelferden der de har blitt innført.
Opplæring, ikke forbud
Ingen av dem vi intervjuet, bestrider at det finnes problemer med dyrevelferden. Det de bestrider, er forestillingen om at dette er et problem som er spesielt knyttet til mindre tradisjonelle kjæledyrarter. De er også sterkt uenige i påstanden om at et forbud mot dyrehold vil løse problemene som finnes.
Dersom målet er å håndtere tilfeller av dårlig dyrevelferd, mener fagfolkene innen dyrehold som vi snakket med, at den dokumentert beste veien dit er gjennom opplæring, ikke forbud.
Dr. Singheiser beskriver alternativet:
«For å bedre dyrevelferden arbeider vi for at nåværende og framtidige dyreholdere skal få bedre kunnskap. De bør få grundig opplæring i behovene til dyrene de planlegger å anskaffe. Derfor trenger vi informasjonskampanjer om dyrenes behov, noe vi mener er mer effektivt enn å forby bestemte arter.»
Birrell er enda tydeligere:
«Tillattlister fungerer ikke. Over hele Europa har de vist seg å være upraktiske, umulige å håndheve og tvinger ansvarlige dyreholdere til å operere i det skjulte, der dyrevelferden faktisk blir dårligere. Opplæring fungerer. Samarbeid fungerer. Og støtte fungerer.»
Fosså kommer også med en advarsel:
«Forbud og positivlister fungerer ikke. Vi har gått den veien i Norge, og jeg kan ikke se at vi kommer oss ut av dette med det første. Jeg vil absolutt anbefale andre regjeringer å holde seg unna en slik løsning. Positivlister er ikke et effektivt virkemiddel.»
«Tillattlister fungerer ikke. Opplæring fungerer. Samarbeid fungerer. Og støtte fungerer.»
-Lisa Birrell – Scottish reptile breeder
HVA EKSPERTENE FORESLÅR
Bedre opplæring av dyreholdere
Nøyaktige artsdatabaser
Målrettede begrensninger for dyr med høy risiko
Håndheving av eksisterende lover mot dyremishandling
Et veiskille
For SSPCA står mye på spill. Organisasjonens omdømme er bygget på kunnskapsbasert dyrevelferd. Men ved å støtte en kampanje som står på linje med radikale grupper som åpent motsetter seg privat dyrehold, risikerer organisasjonen å støte fra seg nettopp de menneskene som finansierer og støtter den.
For beslutningstakerne er valget enda tydeligere. Positivlister lover kontroll og løsninger, men i virkeligheten fører de til utilsiktede konsekvenser som svartebørshandel, dyrehold i det skjulte, avliving av dyr og tap av kunnskap. Alt dette skjer samtidig som de ikke leverer de fordelene positivlistene hevder å skulle gi.
Dyreholdere slår tilbake
Ved første øyekast ser kampanjen Don't Pet Me ut som et initiativ for bedre dyrevelferd. Ser man nærmere etter, er den noe langt mer radikalt. Positivlister og tillattlister, uansett hva man kaller dem, er et uredelig forsøk på å omdefinere hvem som får lov til å dele livet sitt med dyr.
Fra Norges tapte tiår til Europas ubrukelige lister er lærdommen tydelig. Forbud skader både dyreholdere og dyr.
Skottland har fortsatt et valg. Landet kan lytte til menneskene som faktisk holder, avler, behandler og studerer disse dyrene. Eller det kan gjenta feilene fra andre land som lot seg lure av kampanjeløfter som positivlistene ikke innfrir, med enorme kostnader for både mennesker og dyrene de er glade i.
Tony Wigley understreker poenget:
«Når det allerede finnes strenge lover som håndterer dyremishandling og vanskjøtsel, styrker ikke en positivliste dyrevelferden. I stedet kriminaliserer den omsorgsfulle dyreeiere, ikke fordi de har påført dyr skade, men fordi kampanjegrupper motsetter seg selve ideen om at de skal få holde dyr.»
En positivliste for såkalte eksotiske kjæledyr er bare første steg.
«Tro meg. Selv om dyret du er glad i, er tillatt i dag, vil kampanjegrupper jobbe hardt for å presse myndighetene til å forby flere arter. Det er det de gjør. Det vil ikke stoppe med reptiler, og det vil ikke stoppe med «eksotiske» dyr. Når først prinsippet om positivlister er akseptert, kan hvilket som helst kjæledyr bli det neste.
Men hvis det er én ting jeg vet om dyreholdere, er det at de ikke kommer til å finne seg i dette uten å protestere. Vi har sett motreaksjonene i mange andre land der forbud og skjulte restriksjoner har blitt innført. Myndighetene bør tenke seg godt om før de tar kjæledyrene fra millioner av mennesker.»
For de millioner av menneskene hvis liv blir beriket av dyrene de er glade i og tar vare på, kan tiden være i ferd med å renne ut for disse kjære kjæledyrene dersom SSPCAs kampanje Don't Pet Me blir gjort til lov.
Hele verden av dyreelskere følger med.
«Myndighetene bør tenke seg godt om før de tar kjæledyrene fra millioner av mennesker.»
-Tony Wigley – Responsible Reptile Keeping
Biographies
Tony Wigley er medgrunnlegger av Responsible Reptile Keeping og styremedlem i The Pet Charity og Reptile and Exotic Pet Trade Association.
Svein Fosså er president i European Pet Organization og generalsekretær i Norwegian Pet Trade Association.
Dr. Martin Singheiser er daglig leder i Bundesverband für fachgerechten Natur-, Tier- und Artenschutz e.V.
Chris Hogg og Lisa Birrell er anerkjente reptiloppdrettere med base i Skottland.
Hvis du er bekymret for positivlister, uansett hvor i verden de innføres, kan du signere RRKs underskriftskampanje. Vi kjemper for å hindre at slike lister blir innført i flere områder verden over, og din støtte kan utgjøre en forskjell.
Finn ut mer om positive lister
-
![Bannerbilde for artikkelen «Problemet med positivlister», med tittelen over bilder av en papegøye, frosk, undulat, slange og kanin, som representerer eksotiske dyr og kjæledyr som ofte holdes, og som omtales i kritikken av restriktiv lovgivning baser]()
Problemet med positivlister
-
![Djungarisk hamster (Phodopus sungorus) på hvit bakgrunn, en av dyreartene som omtales i artikkelen om mangelfull vitenskap og kjæledyrpolitikk.]()
Dårlig vitenskap og tvilsom politikk
-
![Barn som holder en skjeggagam, som illustrerer ansvarlig reptilhold og håndtering.]()
De siste reptilholderne? Positive lister fungerer ikke
-
![Kampanjen for å forby kjæledyrene dine]()
Kampanjen for å forby kjæledyrene dine (på engelsk)
-
![Svart-hvitt-montasje av slanger, fugler, pattedyr, amfibier og virvelløse dyr. Teksten lyder «DON'T PET ME» med undertittelen «En dokumentarfilm av Responsible Reptile Keeping Worldwide». Inkluderer logoen til Responsible Reptile Keeping Worldwide.]()
Don't Pet Me: Hva ville du gjort hvis kjæledyrene dine ble forbudt? (på engelsk)
-
![Miniatyrbild med teksten «Dokumentasjonen finnes ikke»; bildet viser Dr. Martin Singheiser fra BNA, med vekt på artsbevaring og ansvarlig dyrehold.]()
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for positivlister (på engelsk)
-
![Tekst på miniatyrbildet: «Hvitelister og positivlister fungerer ikke» og «Sannheten»; bilde av en gekko med ordet «FORBUDT» i stempelaktig skrift.]()
HVITELISTER OG POSITIVLISTER | Slik vil myndighetene forby reptilhold (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Norges reptilforbud» med undertittelen «Et farlig déjà vu»; bildet viser en øgle ved siden av det norske flagget.]()
Det fungerer ikke å forby reptiler | Eksempel fra Norge (på engelsk)
-
![Tvilsomme metoder avsløres. En skilpadde og et kortnebbflygepungekorndyr ser opp på et EU-flagg, som illustrasjon til videoen om hvordan positivlister og hvitelister truer ansvarlig kjæledyrhold.]()
Positivlister og hvitelister: De vil forby kjæledyrene dine (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Hvitelister fungerer ikke», med et «FAKTA»-stempel; bildet viser Svein Fosså fra NZB i et intervju.]()
Hvitelister for reptiler har ikke fungert i Norge (på engelsk)
-
![Miniatyrbilde av en video der Tony Wigley snakker om trusler mot reptilhold, med teksten «Reptilholdere under angrep» og «Positivlister har mislyktes» på skjermen, sammen med flagg fra flere land.]()
Reptilholdere er under angrep! (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Kongepytoner forbudt»; bildet viser en kongepyton og intervjuobjektet med hodetelefoner.]()
Kongepytoner forbudt – verre i vente
-
![Demonstrant som holder en megafon, som symboliserer aktivistpress og bruk av høylytte kampanjemetoder som omtales i debatten om dyrevelferd.]()
Å kneble ekspertene: Slik vrir ekstremister debatten om dyrevelferd (på engelsk)
For å lese flere artikler som denne og motta vårt gratis digitale magasin.
Bli med i RRK i dag
Vi setter pris på tilbakemeldingen din.
Har du forslag for å forbedre oversettelsen vår? Vi vil gjerne høre fra deg! Kontakt oss