De siste
reptilholderne?
Positive lister fungerer ikke
Vil barna dine få lov til å holde reptiler? Dyrevernaktivister hevder at positive lister er den beste måten å håndtere en rekke ulike utfordringer på. Men hva er egentlig en positiv liste? Hvor godt fungerer slike lister? Og hvordan kan en slik liste påvirke deg?
Sammendrag (kort fortalt)
Denne artikkelen forklarer hvorfor positive lister, som er offentlige lister over hvilke reptilarter det er tillatt å holde, ikke er effektive løsninger for å ivareta reptilvelferd eller artsbevaring. Den forklarer hva positive lister er, og undersøker påstandene fra dyrevernaktivister. Med utgangspunkt i erfaringer fra eksisterende lovgivning om positive lister i flere land, argumenterer artikkelen for at slike tiltak ofte er umulige å håndheve, ikke fører til bedre dyrevelferd og kan gjøre forholdene verre for reptiler ved å drive reptilhold under jorden. Artikkelen fremhever også mangelen på solid dokumentasjon om reptilvelferd, den viktige rollen private dyreholdere spiller i utviklingen av kunnskap om reptilhold, og risikoen ved lovgivning som drives av ideologi fremfor dokumentasjon.
Fakta om positive lister
En positiv liste er en oversikt over hvilke dyr myndighetene tillater deg å holde. Alle arter som ikke står på positivlisten, er forbudt.
Positive lister omtales også noen ganger som «hvitelister». En svarteliste inneholder det som er forbudt, mens alt annet er tillatt. En hviteliste inneholder det som er tillatt, mens alt annet er forbudt.
Hvis du allerede eier et dyr som blir forbudt (en art som ikke står på positivlisten), gir de fleste myndigheter overgangsordninger som lar deg beholde dyret så lenge det lever. Vanligvis har du imidlertid ikke lov til å avle på eller selge dyret.
Mens enkelte kampanjer tar til orde for positive lister som tillater et begrenset antall arter, ønsker noen dyrevernorganisasjoner at alt hold av reptiler i fangenskap skal forbys.
Hva er fordelene med positive lister?
Positive lister har vært dyrevernaktivistenes (AR) store mål i flere tiår. De hevder blant annet at slike lister kan beskytte arter i naturen og forhindre at kjæledyr etablerer seg som fremmede, invaderende arter i nye leveområder.
Hovedargumentet for positive lister er imidlertid at de kan løse problemer knyttet til dårlig dyrevelferd. Dyrevernorganisasjoner hevder at bare «domestiserte» dyr kan holdes under gode velferdsforhold, mens «eksotiske» dyr er svært vanskelige å holde og som regel lever under dårlige forhold. Dyrevernaktivister hevder at dårlig dyrevelferd kan forhindres ved å innføre en positiv liste, fordi dersom folk ikke får lov til å eie et dyr, kan de heller ikke holde det på en dårlig måte.
Ved første øyekast kan en positiv liste høres ut som en logisk løsning på utfordringer knyttet til reptilvelferd. Det er derfor ikke overraskende at lovgivere og politikere ofte lar seg overbevise om at dette er en enkel løsning. Sannheten om positive lister er imidlertid, for å unnskylde ordspillet, langt mindre positiv.
Positive lister i praksis
«Det er mange grunner til at positive lister er en dårlig idé», sier Dave Perry, sekretær for Companion Animal Sector Council (CASC). «De er urettferdige, de er svært inngripende, de lar seg ikke håndheve, og de er knapt effektive i det hele tatt. Det vet vi fordi positive lister for reptiler allerede er blitt prøvd ut i flere land, så vi har et godt grunnlag for å vurdere hvor lite effektive de er. De bidrar lite til å fremme bevaring av arter eller forhindre problemer med invaderende arter. Og det finnes rikelig med dokumentasjon på at dyrevelferden blir dårligere når positive lister innføres. De er rett og slett ingen god idé.»
Finnes det et problem med reptilvelferd?
De fleste vil nok være enige i at lover og offentlige tiltak bare bør innføres dersom de støttes av solid dokumentasjon. Hvis hovedformålet med en positiv liste er å håndtere dårlig dyrevelferd hos reptiler i fangenskap, bør vi kanskje først undersøke om det finnes dokumentasjon på at dette faktisk er et betydelig problem.
Tro det eller ei, men det finnes lite tilgjengelig data som kan brukes til å vurdere velferden hos ulike typer kjæledyr. Vi kan imidlertid se på statistikk over reptilbestanden og omplassering av reptiler i Storbritannia for å få en pekepinn. Ifølge en undersøkelse fra 2022 anslås det at det holdes 8,8 millioner reptiler (1) i Storbritannia. Det er mange reptiler. Så dersom det finnes et omfattende velferdsproblem, burde vi vel vite om det?
Samtidig omplasserte The National Centre for Reptile Welfare (NCRW) i Kent i Storbritannia, verdens største omplasseringssenter for reptiler, litt over 1 500 dyr i 2022 (2). Det kan høres mye ut, men sammenlignet med antallet reptiler som holdes i Storbritannia, utgjør dette mindre enn 0,02 prosent.
«Jeg synes ikke det kan betegnes som en velferdskrise for reptiler», sier Chris Newman, direktør for NCRW.
Til sammenligning støtter ikke omplasseringsstatistikk for andre kjæledyr påstanden om at reptiler holdes under dårlige forhold. Det er vanskelig å finne sammenlignbare tall, men rapporter publisert av seks store dyreorganisasjoner (3) mellom 2018 og 2020 viste at gjennomsnittlig 19 049 hunder og 61 928 katter ble omplassert hvert år. I samme periode ble 627 reptiler (4) omplassert. Og ja, antallet reptiler som ble holdt, var på nivå med, om ikke høyere enn, antallet hunder som ble holdt som kjæledyr (5). Hvis reptilvelferd er et godt nok argument for å innføre en positiv liste, bør kanskje også hunder og katter reguleres.
Statistikk over rednings- og omplasseringsarbeid for kjæledyr 2018–2020
Hva sier veterinærene?
Selv om denne statistikken tyder på at reptilvelferd ikke er et betydelig problem, viste British Veterinary Associations (BVA) undersøkelse Voice of the Veterinary Profession fra 2022 (6) at 81 prosent av veterinærene var bekymret for at velferdsbehovene til utradisjonelle dyr som holdes i fangenskap (NTCA), ikke ble ivaretatt. Dette førte til at de tok til orde for å innføre en positiv liste som løsning.
«Det er et interessant perspektiv», sier Chris. «I motsetning til hunder og katter kommer reptiler sjelden til veterinæren for vaksinasjoner, loppebehandling eller skader. Veterinærene får derfor stort sett bare se syke reptiler. Det er ikke rart at dette gir dem et skjevt bilde av reptilhold. Det reiser også spørsmålet: Hvor er dokumentasjonen som støtter BVAs påstand om reptilvelferd? Slik det ser ut nå, bygger den tilsynelatende på veterinærenes subjektive oppfatninger snarere enn statistiske data.»
Det bør også bemerkes at veterinærer er eksperter på behandling av syke dyr, ikke på reptilhold eller reptilvelferd. Få veterinærer har spesialisert opplæring i behandling av reptiler, og få har erfaring med eller ekspertise innen reptilstell og hold. Spør de fleste veterinærer hvor et reptil kommer fra, hvilke temperaturintervaller det foretrekker, hvilken Ferguson-sone det trenger, eller hvordan man etablerer et bioaktivt terrarium, og de fleste vil ikke kunne gi gode svar. Det er derfor usikkert hvordan veterinærer kan komme frem til et standpunkt der de objektivt kan vurdere reptilvelferd.
«En positiv ting vi kan trekke ut av BVAs standpunkt, er at de erkjenner at opplæringen av veterinærer må forbedres betydelig når det gjelder eksotiske dyr og utradisjonelle selskapsdyr», sier Chris.
Hva er et
«domestisert»
dyr?
En av de største utfordringene ved å administrere positive lister for såkalte ikke-domestiserte arter er først å definere hva som menes med et «ikke-domestisert dyr» eller et «utradisjonelt selskapsdyr».
«Det finnes ingen juridisk definisjon av et domestisert dyr», sier Dave Perry. «Men en av de mest brukte definisjonene sier at et domestisert dyr har fått endringer i fenotype og genotype som er til fordel for mennesker. Det finnes mange reptiler som gjennom flere generasjoner med avl har utviklet endringer i størrelse, farge og temperament. Det er domestisering etter enhver rimelig definisjon.»
De som er uenige, hevder selvfølgelig at domestisering krever tilpasninger som må utvikles gjennom tusenvis av år med selektiv avl. Det ser imidlertid ikke ut til at forskning støtter dette synet. Studier har vist at mange typer dyr kan utvikle betydelige tilpasninger i fenotype og genotype i løpet av bare noen få generasjoner.
Forskere ved University of Adelaide fant at en øypopulasjon av tigerormslanger hadde utviklet lengre kjevebein etter å ha begynt å spise større byttedyr, og at denne utviklingen hadde skjedd på mindre enn hundre år. Tigerormslanger på det australske fastlandet viste ingen tilsvarende endring (7).
Dr. Palci, en av forskerne bak studien, la til: «Ikke alle evolusjonære endringer tar millioner av år, slik mange ofte antar når de tenker på darwinistisk evolusjon. Tigerormslangene ble introdusert på Carnac Island for mindre enn hundre år siden, men fenotypisk plastisitet kombinert med sterkt naturlig seleksjonspress gjorde at de kunne tilpasse seg svært raskt. Synlige endringer oppstod derfor allerede etter noen få generasjoner.»
Dr. Palcis observasjoner stemmer godt overens med erfaringene til tusenvis av dyreoppdrettere verden over, som i løpet av noen få generasjoner kan avle selektivt frem ønskede fenotyper som gjør dyrene bedre egnet som kjæledyr.
Lar seg ikke håndheve
En av de mest alvorlige innvendingene mot positive lister er at slike forbud har vist seg å være svært vanskelige å håndheve. Norge hadde et totalforbud mot reptilhold mellom 1977 og 2017. I denne perioden anslo en undersøkelse utført av norske myndigheter at det ulovlige reptilholdet i landet kunne omfatte opptil 110 000 dyr (8). Samtidig eksisterte det en omfattende næring som leverte fôr og utstyr til reptilholdere.
I 2017 innførte Norge en positiv liste som kun omfattet 19 reptilarter.
«Jeg liker ikke å spekulere i hvor mange som holder reptiler ulovlig i Norge, men det er mange», sier Svein Fossa fra NZB, en norsk dyreorganisasjon som har arbeidet mot Norges positive liste og forbud.
«Andre land, som Nederland, Belgia og Singapore, har også innført positive lister, og så vidt vi kjenner til, er de like vanskelige å håndheve», forklarer Svein. «Hva er poenget med en lov som ikke lar seg håndheve? Den gjør bare lovlydige mennesker til kriminelle. Dessverre handler politikk ikke alltid om å oppnå resultater. Ofte handler det bare om å gi inntrykk av at man gjør noe.»
«Et av de store problemene for dem som utarbeider lovgivning basert på positive lister, er at de fleste dyreholderne ikke vil registrere dyrene sine fordi de ikke ønsker å være registrert i myndighetenes systemer», sier Jim Collins, zoologisk konsulent og koordinator for Sustainable Users Network. «I tillegg er det umulig å finne nok myndighetspersoner som har kunnskap til å identifisere et tilstrekkelig antall reptilarter til å håndheve loven. Alle positive lister som har blitt gjort til lov, har vist seg å være virkningsløse fordi folk ganske enkelt ignorerer dem. De er bare ord på papir. Folk har en tendens til å bry seg lite om lover de oppfatter som urettferdige.»
Nederland har to ganger forsøkt å innføre en positiv liste for pattedyr, men begge gangene ble lovgivningen avvist av Nederlands høyeste domstol fordi den hadde alvorlige mangler.
Et eksempel er at kaniner opprinnelig ikke var inkludert på den nederlandske positivlisten over tillatte dyr fordi de ikke oppfylte myndighetenes fastsatte kriterier. En tid senere dukket imidlertid kaninhold på forunderlig vis opp som tillatt på positivlisten, for å imøtekomme det store antallet dyreholdere som allerede hadde kaniner som kjæledyr eller til kjøttproduksjon.
Til tross for disse pinlige nederlagene fortsetter nederlandske myndigheter å uttrykke et ønske om å innføre positive lister i fremtiden.
Lovgivningen som regulerer hold av farlige ville dyr i Storbritannia, håndheves på tilsvarende mangelfullt vis. En rapport fra britiske myndigheter (9) anslo at manglende etterlevelse av lisensordningen for farlige ville dyr kunne være så høy som 90 prosent. Dette skyldes i stor grad at ordningen administreres dårlig og er umulig å føre effektivt tilsyn med.
Svikt i administreringen
Et annet interessant dilemma er å avgjøre hvilke arter som skal tillates gjennom en positiv liste, og hvilke som skal forbys. Hvilke kriterier skal brukes for å avgjøre dette? Det er også svært utfordrende å finne fagpersoner som både har tilstrekkelig kunnskap og en upartisk tilnærming til å utarbeide en positiv liste som kan forsvares. Som med de aller fleste positive lister, svikter hele konseptet allerede i planleggingsfasen, før loven i det hele tatt blir innført.
De seks mest populære reptilene
Kornsnoker
Kongepytoner
Leopardgekkoer
Skjeggagamer
Kranset gekko
Middelhavsskilpadder
En positiv liste er ganske enkelt et verktøy for å fremme en ideologisk agenda, drevet av meningene til en svært liten minoritet av mennesker.
Chris Newman
Positive lister
svekker dyrevelferden
Det er dessverre ironisk at innføringen av en positiv liste ikke bare ville mislykkes i å løse et tilsynelatende ikke-eksisterende problem med reptilvelferd, men faktisk ville føre til dårligere velferd for artene som blir forbudt.
For eksempel vil dyreholdere som eier ulovlige dyr, og som vi vet det sannsynligvis vil være mange av, ikke kunne få tilgang til veterinærbehandling.
«Dette er et godt eksempel på hvordan dårlig gjennomtenkt lovgivning kan få katastrofale, utilsiktede konsekvenser», forklarer Chris Newman.
Hva med dyrevernaktivistenes (AR) påstand om at dyreholdere umulig kan vite hvordan de skal ta vare på de tusenvis av reptilartene som er tilgjengelige for salg?
«Det er noe sannhet i dette», innrømmer Chris. «Men det er ingen begrunnelse for å forby dem.»
Det er verdt å se nærmere på dette i sammenheng. Få er klar over at bare seks «arter» utgjør rundt 75 prosent av alle reptilene som holdes som kjæledyr (10). Kun en svært liten andel av reptilene i fangenskap tilhører krevende eller lite vanlige arter. Disse holdes som regel av erfarne eiere som er ivrige etter å lære om dyrenes økologi og behov for stell og hold.
«Vi må ikke glemme at mange av artene vi holder i dag, ble ansett som umulige å holde i live for bare tjue år siden», sier Chris. «Ta kameleoner som eksempel. I dag, takket være stadig bedre utstyr og forbedrede metoder for stell og hold, regnes mange kameleonarter som enkle å holde og avle i fangenskap. De kan dessuten leve betydelig lenger enn artsfrender i naturen.»
Private dyreholdere går foran
Det er også verdt å merke seg at private dyreholdere har holdt og avlet frem flere reptil- og amfibiearter for første gang enn alle dyreparkene i Europa og USA til sammen. Private spesialiserte dyreholdere ligger dessuten som regel helt i front når det gjelder utvikling av bedre metoder for stell og hold.
Et eksempel er en anerkjent dyrehage i Storbritannia som nylig feiret den første vellykkede avlen av Elaphe moellendorffi, blomstersnoken, i en dyrehage. Dette er utvilsomt en anerkjennelsesverdig prestasjon. Private dyreholdere har imidlertid drevet med regelmessig avl av denne arten i fangenskap i over to tiår.
«Positive lister tillater vanligvis bare de vanligste artene som er enkle å holde, og disse er ikke av interesse for svært erfarne dyreholdere og spesialister», forklarer Svein Fossa. «Vi vet at det meste av den herpetologiske utviklingen drives frem av engasjerte, spesialiserte private dyreholdere. Hvis disse menneskene hindres i å holde uvanlige reptiler, vil vi miste denne uvurderlige ekspertisen.»
Vi bør anerkjenne at spesialiserte private dyreholdere utfører mye banebrytende arbeid innen herpetologi, og at dette uten tvil vil bli begrenset dersom positive lister innføres. Det er vanskelig å se noen fordel ved å gjøre reptilarter utryddet i fangenskap.
I en presentasjon fra 2017 (11) til EUs handlingsplan mot handel med ville dyr anslo reptilspesialisten Alexander Dobernig at private dyreholdere stod bak 80 prosent av bøkene om reptilhold som var tilgjengelige.
Data fra Storbritannia viser at minst 1 300 arter holdes der alene, mens Project Ark har dokumentasjon på at over 3 500 arter og underarter har vært tilbudt for salg i EU siden 1993.
FBH/EK/NCRW data - 2023
Ideologi fremfor dyrevelferd
Dyrevernbevegelsens besettelse av positive lister fremstår som åpenbart uredelig, fordi det er tydelig at målet deres ikke handler om dyrevelferd, men om å redusere antallet arter som private dyreholdere kan holde.
«En positiv liste er ganske enkelt et verktøy for å fremme en ideologisk agenda, drevet av meningene til en svært liten minoritet av mennesker, nærmere bestemt at dyr og mennesker bør holdes adskilt», sier Chris Newman.
Hvis målet er å forbedre dyrevelferden, må vi kunne måle den samlede velferden til alle dyr som holdes som selskapsdyr, i stedet for å stemple én gruppe, som reptilholdere, som et problem.
For å virkelig forstå hvordan dyrevelferden til selskapsdyr er, og om den blir bedre eller dårligere, må vi kunne måle den. Det er fire sentrale forhold vi bør følge opp hvert år:
Hvor mange dyr holdes, og hvilke dyregrupper tilhører de?
Hvor mange dyr kommer til rednings- og omplasseringssentre, hvorfor er de der, hvilken tilstand er de i, og hvilke dyregrupper tilhører de?
Hvor mange pålegg om forbedringer utstedes av tilsynsmyndigheter for dyrevelferd, hvorfor utstedes de, og hvilke dyregrupper gjelder de?
Hvor mange rettsforfølgelser innledes for brudd på dyrevelferdslovgivningen, hvorfor innledes de, og hvilke dyregrupper gjelder de?
Når vi først har data som gjør det mulig å sammenligne og rette innsatsen dit den trengs, kan vi begynne å håndtere utfordringene på en forholdsmessig og rettferdig måte.
«Det finnes mange langt større utfordringer knyttet til dyrevelferd enn dem vi ser innen handel med reptiler som kjæledyr», sier Jim Collins. «Løsningene vil nesten helt sikkert handle om opplæring og kunnskapsformidling, snarere enn å innføre lover eller forbud. Dyreholdere bør få lov til å holde de dyrene de ønsker, så lenge de kan gi dem gode levevilkår.»
Veterinærer kan også bidra gjennom overvåking og rapportering av vanlige og nye problemstillinger.
«Dette ville vært svært nyttig», sier Chris Newman. «Det finnes allerede et system for å samle inn slik informasjon, Small Animal Veterinary Surveillance Network.»
Dyrevernorganisasjonenes innsats for å presse myndighetene til å innføre positive lister har økt så mye at de i løpet av de siste tre til fire årene har lagt andre former for lobbyvirksomhet til side for å prioritere denne agendaen overfor myndigheter i hele Europa og USA.
Organisasjoner som arbeider for kjæledyrholderes interesser, har gjort en god jobb med å motarbeide ny lovgivning ved å fremheve de utilsiktede konsekvensene. Innsatsen deres lykkes imidlertid ikke alltid. Spanske lovgivere har nylig innført positive lister for et stort utvalg kjæledyr, inkludert reptiler, fugler, fisk, pattedyr og til og med virvelløse dyr.
Dette er en tydelig advarsel til dyreholdere i andre land om at politisk påvirkningsarbeid må gå hånd i hånd med stemmene til ansvarlige dyreholdere.
«Vi må sørge for at politikere og lovgivere får høre vår side av saken», sier Jim Collins. «De må få høre sannheten.»
Men det finnes håp. I sommer publiserte en anerkjent tysk professor i rettsvitenskap en omfattende fagartikkel som argumenterer for at positive lister ville være ulovlige på EU-nivå og i de fleste, om ikke alle, EUs medlemsland. Hvis dette stemmer, vil det være gode nyheter for europeiske reptilholdere. Hva som vil skje i Storbritannia og USA, gjenstår å se.
Tallene
En undersøkelse utført av Federation of British Herpetologists viste at det er rapportert om nesten 700 reptilarter som holdes i Storbritannia. Project Ark har samtidig dokumentasjon på at over 3 500 arter og underarter har vært tilbudt for salg i EU siden 1993.
Beskytt kjæledyrene dine
Si NEI til skadelige
positive lister.
Beskytt kjæledyrene dine
Si NEI til skadelige positive lister.
Signer underskriftskampanjen NÅ for å stoppe ekstreme positive lister.
Finn ut mer om positive lister
-
![Bannerbilde for artikkelen «Problemet med positivlister», med tittelen over bilder av en papegøye, frosk, undulat, slange og kanin, som representerer eksotiske dyr og kjæledyr som ofte holdes, og som omtales i kritikken av restriktiv lovgivning baser]()
Problemet med positivlister
-
![Kampanjen for å forby kjæledyrene dine]()
Kampanjen for å forby kjæledyrene dine (på engelsk)
-
![Sammensatt miniatyrbilde som viser et vandrende blad på en hånd, en munkeparakitt på en kvinnes skulder, klovnefisk i en sjøanemone og en kvinne som holder en skjeggagam, for å illustrere kjæledyrarter som berøres av foreslåtte positivlister.]()
Don't Pet Me: En kampanje for å forby kjæledyrene dine (på engelsk)
-
![Svart-hvitt-montasje av slanger, fugler, pattedyr, amfibier og virvelløse dyr. Teksten lyder «DON'T PET ME» med undertittelen «En dokumentarfilm av Responsible Reptile Keeping Worldwide». Inkluderer logoen til Responsible Reptile Keeping Worldwide.]()
Don't Pet Me: Hva ville du gjort hvis kjæledyrene dine ble forbudt? (på engelsk)
-
![Miniatyrbild med teksten «Dokumentasjonen finnes ikke»; bildet viser Dr. Martin Singheiser fra BNA, med vekt på artsbevaring og ansvarlig dyrehold.]()
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for positivlister (på engelsk)
-
![Tekst på miniatyrbildet: «Hvitelister og positivlister fungerer ikke» og «Sannheten»; bilde av en gekko med ordet «FORBUDT» i stempelaktig skrift.]()
HVITELISTER OG POSITIVLISTER | Slik vil myndighetene forby reptilhold (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Norges reptilforbud» med undertittelen «Et farlig déjà vu»; bildet viser en øgle ved siden av det norske flagget.]()
Det fungerer ikke å forby reptiler | Eksempel fra Norge (på engelsk)
-
![Tvilsomme metoder avsløres. En skilpadde og et kortnebbflygepungekorndyr ser opp på et EU-flagg, som illustrasjon til videoen om hvordan positivlister og hvitelister truer ansvarlig kjæledyrhold.]()
Positivlister og hvitelister: De vil forby kjæledyrene dine (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Hvitelister fungerer ikke», med et «FAKTA»-stempel; bildet viser Svein Fosså fra NZB i et intervju.]()
Hvitelister for reptiler har ikke fungert i Norge (på engelsk)
-
![Miniatyrbilde av en video der Tony Wigley snakker om trusler mot reptilhold, med teksten «Reptilholdere under angrep» og «Positivlister har mislyktes» på skjermen, sammen med flagg fra flere land.]()
Reptilholdere er under angrep! (på engelsk)
-
![Teksten på miniatyrbildet lyder «Kongepytoner forbudt»; bildet viser en kongepyton og intervjuobjektet med hodetelefoner.]()
Kongepytoner forbudt – verre i vente
-
![Demonstrant som holder en megafon, som symboliserer aktivistpress og bruk av høylytte kampanjemetoder som omtales i debatten om dyrevelferd.]()
Å kneble ekspertene: Slik vrir ekstremister debatten om dyrevelferd (på engelsk)
-
![Djungarisk hamster (Phodopus sungorus) på hvit bakgrunn, en av dyreartene som omtales i artikkelen om mangelfull vitenskap og kjæledyrpolitikk.]()
Dårlig vitenskap og tvilsom politikk (på engelsk)
For å lese flere artikler som denne og motta vårt gratis digitale magasin.
Bli med i RRK i dag