Hvordan skrive dine
egne stellguider
Det finnes mye informasjon på internett, men hvordan kan du vite hvilke stellguider for reptiler som er gode, og hvilke som ikke er det? Charles Thompson (eller Chaz, som han er bedre kjent som) forklarer hvordan du kan samle informasjonen du trenger for å skrive din egen stellguide for enhver reptilart.
Sammendrag (kort fortalt)
Denne artikkelen forklarer hvordan reptilholdere kan undersøke og skrive sine egne arts spesifikke stellguider ved å samle pålitelig informasjon om leveområder, klimamønstre og artenes naturlige historie. Den går gjennom viktige trinn, som å forstå skiftende årstider, ulike habitater, mikrohabitater, temperaturbehov, UV-behov og luftfuktighet. Den viser også hvordan denne kunnskapen kan brukes til å utarbeide nøyaktige og nyttige stellråd. Artikkelen inneholder dessuten praktiske eksempler og lenker til datakilder som kan brukes til videre undersøkelser.
En god stellguide for reptiler kan være svært nyttig for nye og uerfarne reptilholdere. Men hvordan avgjør de som skriver stellguidene hvilke råd som bør tas med? Hvor henter de informasjonen sin fra? Og hva om du kunne finne denne informasjonen selv og skrive din egen, grundige stellguide?
Hvis du vet hva du skal se etter, og hvor du kan finne den nødvendige informasjonen, vil det å skrive din egen stellguide gi deg en mye dypere forståelse av reptilets behov.
Det første du må vite, er at det kreves mye research. Reptiler er vekselvarme (ektoterme), noe som betyr at omgivelsene må tilby et egnet temperaturområde. Det er viktig at reptilholdere forstår hvor dyret lever i naturen, og hvordan det naturlige miljøet ser ut. Dette gir oss ikke bare grunnlag for å fastsette temperaturene vi tilbyr, men også for å avgjøre hvilken styrke på UV-lyset dyret trenger, samt hvilke typer innredning og miljøberikelse som er nødvendige for den aktuelle arten.
Tidligere kunne reptilholdere noen ganger finne denne informasjonen i bøker, men i dag er mange av de beste bøkene ikke lenger i salg, og de som fortsatt er tilgjengelige, er ofte dyre. Dessverre var noen av de eldre introduksjonsbøkene smertelig enkle og ga bare instruksjoner av typen «gjør dette og gjør det». Dette hjalp ikke reptilholdere med å forstå biomer og leveområder, eller hvordan disse påvirket reptilene de holdt.
Spoler vi frem til i dag, finnes det nesten for mye informasjon på internett, og nye reptilholdere kan fort bli overveldet av nettfora og eiergrupper på sosiale medier.
Heldigvis finnes det mye nyttig informasjon du kan finne frem til selv, som kan hjelpe deg med å forstå hvilke forhold dyret ditt foretrekker. Denne informasjonen kan brukes sammen med stellguider og god, gammeldags sunn fornuft for å finne frem til den beste fremgangsmåten.
Først må du vite dette …
Steg 1: Forstå hvordan årstidene endrer seg
Værforholdene og temperaturene vi kan forvente i et bestemt leveområde, vil endre seg gjennom året. Nær ekvator vil forskjellen mellom sommer og vinter være minimal, men jo lenger bort fra ekvator vi kommer, desto større blir forskjellene. Temperaturene i Storbritannia eller New York vil for eksempel være lavere i desember enn i juli. I Ghana eller Jakarta, som ligger nær ekvator, vil forskjellen knapt være merkbar. Vi kan fastsette riktige temperaturer for dyrene våre gjennom året ved å se på hvor i verden de kommer fra.
De skiftende årstidene et reptil opplever gjennom året, påvirker ikke bare helsen, men også reproduksjonssyklusen og vekten. Å etterligne disse årstidsvariasjonene i fangenskap og stanse fôringen i vinterperioden bidrar også til å forebygge overvekt hos reptiler. En periode uten fôring gir dyrene mulighet til å bruke opp fettreservene de har bygget opp gjennom det foregående året.
En av Chaz' vestlige hognoseslanger med intens rød farge.
Steg 2: Valg av leveområde
De mange ulike reptilartene vi holder i fangenskap, kommer fra et stort utvalg av geografiske områder, leveområder og biomer. Det er umulig å dekke alle disse på en tilfredsstillende måte i denne artikkelen, men vi kan se på noen grunnleggende forhold.
Fra nord til sør deles de mest overordnede klimasonene inn i:
temperert klima: nord eller sør for Krepsens og Steinbukkens vendekretser
subtropisk klima: innenfor de tropiske breddegradene
tropisk klima: områdene rundt ekvator.
Disse klassifiseringene er imidlertid for enkle til å være særlig nyttige for reptilholdere. Ørkener finnes også innenfor de tropiske breddegradene, det samme gjør fjellkjeder. Slike geografiske forhold kan ha stor innvirkning på temperaturene, eksponeringen for ultrafiolett (UV) lys fra solen og luftfuktigheten i området.
Det er derfor ikke nok å vurdere et steds beliggenhet ut fra en enkel inndeling fra nord til sør. Denne informasjonen kan likevel gi nyttig kunnskap om dagslengden gjennom de ulike årstidene.
For å forstå reptilets behov på en god måte må vi også se på andre faktorer, som skydekke, vegetasjonsdekke og tilgang til vann, samt hvor høyt området ligger over havet. Dette er det vi kaller dyrets «habitat».
Steg 3: Detaljer om leveområdet
Deretter går vi enda mer i detalj og undersøker nøyaktig hvor disse dyrene finnes i ørkener, skoger og fjellområder. Ut fra dette kan vi lære mer om hvilke forhold reptilene våre foretrekker. Ikke all denne informasjonen vil påvirke valgene våre når det gjelder temperatur, men den vil alltid ha betydning for hvordan vi tilrettelegger UV-belysning, innredning og miljøberikelse. Hvis vi går grundig frem på denne måten, kan vi skape «mikrohabitater» som er perfekt tilpasset reptilenes behov. La oss se på noen eksempler.
Ørkenhabitat
Ørkenhabitater opplever vanligvis ekstrem varme på dagtid. Varmen kan være så intens at mange reptiler fra ørkenområder søker ly for å unngå de varmeste timene på dagen.
Interessant nok opplever ørkenhabitater også et raskt og kraftig temperaturfall om natten. Dette skyldes at det verken finnes trekroner eller skydekke. Begge deler ville fungert som isolasjon og bremset temperaturfallet etter solnedgang. Uten denne beskyttelsen blir det svært kaldt i ørkenområdene, svært raskt når solen går ned.
Disse store temperatursvingningene vil forekomme gjennom det meste av året, med bare små sesongmessige variasjoner.
Halvørkenhabitat
Her finner vi spredt vegetasjon og steinete fremspring som bidrar til å skape mikrohabitater. Grunnvannstanden kan være høyere her, noe som betyr at fossoriale dyr, altså arter som liker å grave, kan ha tilgang til høyere luftfuktighet i hulene sine.
Temperaturene kan bli noe lavere om vinteren enn i egentlige ørkenområder, men stort sett vil det holde seg ganske varmt gjennom hele året.
Chaparral- og krattlandskap
Disse steinete og åpne områdene har innslag av spredt ørkengress, jord og sandblandinger. Her finner vi også ofte vannlagrende planter som kaktuser.
Dyrene har flere muligheter til å finne skjul, og kan bruke sprekker og hulrom i fjellformasjonene både til å beskytte seg mot dagens varme og mot den kraftige kulden om natten.
Dette habitatet har visse sesongmessige variasjoner gjennom året, men temperaturene vil sjelden komme ned til frysepunktet. Det vet vi fordi de fleste kaktuser ikke tåler frost uten å dø. Vintertemperaturer på mellom 4 og 10 grader Celsius er forventet.
Præriehabitat
Dette habitatet kjennetegnes av åpne, naturlige gressletter med lite skjul, bortsett fra enkelte grupper av trær eller små steinete fremspring. Rotsystemene til gresset som vokser her, gjør jorden lettere å grave i. Dette gir dyrene mulighet til å søke ly under bakken.
Disse områdene kan oppleve perioder med kraftig nedbør, noe som skaper sesongbaserte elver som renner en stund før de tørker helt ut resten av året. Dagtemperaturene kan være høye i sommermånedene, men ikke like ekstreme som i de tre foregående eksemplene på habitater.
Nattemperaturene synker ganske mye, men heller ikke like kraftig som i habitatene vi allerede har sett på. Denne regionen har tydelige årstidsvariasjoner, og det er vanlig at bakken dekkes av en viss mengde frost eller til og med snø om vinteren. Dyrene her vil måtte gå i brumasjon (dvale) gjennom denne perioden.
Steppehabitat
Disse høytliggende præriene og gresslettene har særlig tydelige årstider, med varme og tørre somre der områdene er svært åpne, og svært kalde vintre der bakken kan være dekket av snø deler av året.
Arter fra disse områdene må gå i brumasjon i flere måneder og er i stor grad avhengige av fettreservene de har bygget opp gjennom det foregående året. Denne typen habitat er fortsatt ganske åpen, med lite tre- eller skydekke som kan isolere mot temperaturfall om natten.
Fjellhabitat
Selv fjellsider og høytliggende platåer er leveområder for enkelte hardføre reptilarter. Den store høyden i disse områdene, ofte mer enn 1000 meter over havet, gjør at de høyeste dagtemperaturene blir lavere.
Det er imidlertid verdt å merke seg at UV-eksponeringen i denne typen habitat fortsatt vil være høy. Nattemperaturene vil falle kraftig, og dyrene vil søke tilflukt i dype sprekker og grottesystemer for å unngå disse ekstreme temperaturendringene.
Avhengig av hvilken del av fjellet dyret lever i, kan det til og med oppholde seg innenfor skydekket, snarere enn under det. Dette kan også ha en betydelig avkjølende effekt på dyrets lokale miljø.
Temperert skog-, gresslette- og jordbrukshabitat
Disse områdene egner seg for dyrking av avlinger som mais og hvete. Her finnes det spredt trevegetasjon, et variert landskap med skogområder og tilgang til vann i innsjøer, dammer og elver som renner hele året.
Sommertemperaturene er ikke ekstreme, og vintrene er generelt relativt milde, selv om det kan forekomme korte perioder med frost eller snø. Reptiler som lever her, må gå i brumasjon, men i en relativt kort periode sammenlignet med dyr fra fjell- eller steppeområder.
Skydekket vil variere gjennom året, noe som betyr at det også vil være perioder med varme netter der dyrene kan jakte over lengre tid.
Subtropisk skog- og gresslettehabitat
Disse områdene, som skogområdene i Mexico eller Costa Rica, har rikelig med trevegetasjon og et isolerende bladverk, i tillegg til enkelte åpne gressletter.
Her finnes det elvenettverk og mye skydekke, noe som bidrar til å begrense temperaturfallet om natten. Mange av disse habitatene er skjermet av fjellkjeder på den ene siden. Dette fanger opp innkommende værsystemer og tvinger skyene til å slippe ned nedbøren i området.
Temperaturene er behagelige gjennom hele året, selv om vintertemperaturene vil være lavere enn i egentlige tropiske skoger.
Tropisk regnskoghabitat
Amazonas er det mest kjente eksempelet på denne typen habitat. Området er beskyttet av Andesfjellene i vest. Dette gjør at værsystemer som beveger seg inn fra øst, blir fanget opp, og skyene slipper lett store mengder nedbør over landskapet.
Resultatet er at skydekke er det normale, med bare sporadiske perioder med klar himmel gjennom året. Disse skyene, sammen med den tette vegetasjonen i området, gir svært gode isolerende forhold. Derfor holder temperaturene seg stabile året rundt, med bare små forskjeller mellom dag og natt.
Oversvømmelser er vanlige på grunn av de store nedbørsmengdene.
Steg 4: Hvilke temperaturer?
Klimadataene vi finner på internett, kommer som regel fra de ulike flyplassene og flybasene som ligger spredt rundt om i verden. Dataene som registreres av disse værstasjonene, bør betraktes som makroklimadata, fordi flyplasser er åpne områder og derfor registrerer overordnede værtrender fremfor detaljerte mikroklimatiske forhold.
Når vi kombinerer disse dataene med en forståelse av hvor dyret ditt kommer fra, og hvilket habitat det lever i, får vi likevel et godt grunnlag for å bestemme dag- og nattemperaturer gjennom året.
Hvis du ønsker å oppnå et høyt nivå innen reptilhold, er det viktig å bruke en termostat som kan ha separate innstillinger for dag og natt. Da kan dag- og nattemperaturene justeres gjennom året for å etterligne de skiftende årstidene der dette er nødvendig.
Når vi studerer klimadata, er det viktig å forstå at vi ikke skal utsette reptilene våre for hele naturens ekstreme forhold. Å etterligne de mest ekstreme forholdene de kan oppleve i sine naturlige leveområder, er ikke bra for reptilhold i fangenskap. Vi har ikke behov for oversvømmelser, orkaner, skogbranner, hungersnød eller tørke, selv om dette er forhold dyrene ville kunne møte i naturen. Det samme gjelder ekstreme temperaturer, som uunngåelig vil forekomme i perioder.
Steg 5: Hvor mye UV?
Du må også ta hensyn til dyrets behov for eksponering for UV-lys. Ved å se på skydekke, vegetasjonsdekke og hvor eksponert dyret er for solen, kan du vurdere hvilken styrke på UVB-belysningen du bør tilby.
Øgler har spesielt behov for UV-lys for å kunne syntetisere vitamin D3, som bidrar til sterk og sunn beinutvikling. Hvis du tilbyr for lite UV-lys, risikerer du at dyret utvikler metabolsk beinsykdom.
Det er viktig å huske at UVB bare absorberes i nærvær av varme. Derfor er det avgjørende å finne riktig balanse mellom temperatur og UV-eksponering, noe som vil påvirke hvordan du holder reptilet ditt.
En øgle fra en ekte tropisk regnskog vil leve i et habitat med mye skydekke og tett vegetasjon. Den vil derfor ikke ha behov for den høye UV-eksponeringen som en ørkenart trenger. På samme måte trenger ikke regnskogøglen like høye solingstemperaturer som en ørkenøgle for å absorbere UV-lys.
Avhengig av hvor sterk solstrålingen er i et område, har dyrene utviklet ulike strategier for å håndtere UV-eksponering.
For eksempel slipper den svært tynne huden til en leopardgekko gjennom mer enn 90 % av UV-strålingen fra solen til gekkoens kropp. Den tykke og robuste huden til en skjeggagam blokkerer derimot så mye som 90 % av UV-strålingen fra solen. Dette gjør at skjeggagamen kan være aktiv i direkte sollys over lengre tid.
Hvis du utsetter en leopardgekko for samme UV-nivåer som en skjeggagam, kan dette raskt føre til alvorlige helseproblemer.
Heldigvis har de fleste produsentene av UV-belysning for reptiler utviklet veiledninger som hjelper deg med å avgjøre hvilken UV-styrke det aktuelle dyret ditt trenger.
UVB absorberes bare i nærvær av varme, så det er avgjørende å finne riktig balanse mellom temperatur og UV-eksponering.
Steg 6: Behov for luftfuktighet?
Du vil også finne datasett på internett som viser nedbørsmengdene gjennom året for ulike områder. Disse klimadataene kan vise når perioder med høyere luftfuktighet er gunstige, slik at du kan etterligne forholdene i naturen. Dette kan hjelpe deg med å avgjøre hvor mye bruk av tåkeanlegg, dusjing eller spraying en bestemt art kan ha behov for.
Luftfuktighet er en viktig del av reptilhold, men noe som ofte først blir vurdert i etterkant. I områder der temperaturene holder seg nesten konstante gjennom hele året, som i tropiske regnskoger, kan det imidlertid ofte være avgjørende å justere luftfuktigheten i terrariet for å sette i gang reproduktiv aktivitet.
Her er et eksempel på en nedbørsgraf fra Ghana, basert på fem datainnsamlingssteder. Denne informasjonen kan selvsagt hjelpe oss med å fastslå våt- og tørkeperioder for arter som kommer fra dette området, for eksempel kongepyton (Python regius), ildskink (Lepidothyris fernandi) og tykkhalet gekko (Hemitheconyx caudicinctus).
Gjennomsnittlig nedbør i Ghana basert på fem datainnsamlingssteder (mm per måned)
Sett alt sammen
Eksempler fra virkeligheten
Eksemplene nedenfor bruker makrodata hentet fra www.timeanddate.com. Ved å bruke data fra flere steder innenfor en arts naturlige utbredelsesområde kan vi beregne et gjennomsnittlig temperaturområde for arten. Disse eksemplene viser hvordan bestemte regioner og habitater påvirker de høyeste dagtemperaturene og laveste nattemperaturene når vi skal fastsette riktige temperaturforhold.
EKSEMPEL 1
Skjeggagam – Pogona vitticeps
Opprinnelse: Australia
Habitat: Ørken, halvørken og krattlandskap
Skjeggagamer har et stort naturlig utbredelsesområde som strekker seg over Northern Territory, Queensland, New South Wales og South Australia.
Når du studerer dataene i disse diagrammene, er det viktig å huske at årstidene på den sørlige halvkule er motsatt av dem vi har i Europa og USA. Når vi har sommer på den nordlige halvkule, er det vinter på den sørlige halvkule, og omvendt. Heldigvis tilpasser dyrene seg til den halvkulen de befinner seg på.
Når det er sagt, er et av de vanligste spørsmålene vi får om skjeggagamer hvorfor de ofte mister appetitten om vinteren, selv om temperaturen i terrariet holder seg den samme hele året. Svaret er at skjeggagamer fra naturens side er programmert til å redusere aktivitetsnivået og faste i denne delen av året.
Når vi ser på gjennomsnittstemperaturene fra seks steder innenfor deres naturlige utbredelsesområde, er det lett å forstå hvorfor. Under 10 °C slutter alle fordøyelsesenzymer i magen å fungere, og dyret kan ikke engang ta opp vann. Det er derfor skjeggagamer blir inaktive og mister appetitten i tre til fire måneder hvert år.
Du vil kanskje også legge merke til at de høyeste dagtemperaturene i grafen noen ganger ligger under den ofte oppgitte solingstemperaturen på 40–45 °C. Dette skyldes at skjeggagamene bruker overflater som absorberer solvarmen og blir betydelig varmere enn luften. Mye av substratet i leveområdet deres består av sand med et høyt innhold av rød jernoksid, som absorberer varme bedre enn hvit eller gul sand. Dette bidrar derfor også til høyere kroppstemperaturer.
Sammenligning av dag- og nattemperaturer for en skjeggagam
EKSEMPEL 2
Kornsnok – Pantherophis guttatus
Opprinnelse: Nord-Amerika
Habitat: Temperert skog, gressletter og jordbruksområder
Kornsnoker kommer fra store deler av det sørøstlige USA, inkludert Florida, Georgia, North Carolina, South Carolina, Alabama, Mississippi og Louisiana.
Dette diagrammet viser gjennomsnittstemperaturene fra åtte steder innenfor kornsnokens naturlige utbredelsesområde. Det forklarer også hvorfor kornsnoker mister appetitten om vinteren, særlig voksne hanner. Lavere temperaturer, kortere dager og lengre netter får slangene til å slutte å spise og forberede seg på vinteren.
Kronisk overvekt hos kornsnoker i fangenskap har blitt et stadig større problem. Diagrammet viser hvordan en nedkjølingsperiode på to til tre måneder kan bidra til å forebygge overflødig kroppsfett, som truer levetiden til enkelte slanger.
På høyden av sommeren vil kornsnoker søke seg bort fra de svært høye temperaturene. Heldigvis har habitatet deres rikelig med vegetasjon, gress og elver som de kan bruke til å holde seg kjølige.
Om vinteren er bakken relativt myk, og ganger gravd av pattedyr kan brukes som skjul mot de kaldere temperaturene.
Det er lett å se hvorfor det er nyttig å tenke på hvilket habitat et reptil kommer fra når vi skal ta beslutninger om temperaturer, terrarieinnredning og årstidsvariasjoner.
Sammenligning av dag- og nattemperaturer for en kornsnok
EKSEMPEL 3
Imperialboa eller vanlig boa – Boa constrictor imperator
Opprinnelse: Sør-Amerika
Habitat: Regnskog, subtropisk skog og gressletter
Vanlige boaer har et stort utbredelsesområde som strekker seg fra det nordvestlige Mexico gjennom Mellom-Amerika og ned til Colombia og Ecuador. Vi vil konsentrere undersøkelsene våre om den sørlige delen av utbredelsesområdet, ettersom de fleste boaene i kjæledyrhandelen opprinnelig kommer fra Colombia og Nicaragua.
Når vi ser på gjennomsnittlige klimadata for vanlig boa fra åtte steder innenfor artens naturlige utbredelsesområde, kan vi se hvordan habitatets isolerende egenskaper virker. Temperaturen faller svært lite om natten. Det er også minimale sesongmessige variasjoner, og temperaturene holder seg ganske stabile hele året. Det er derfor tydelig at temperatur ikke kan være en avgjørende faktor for å utløse reproduksjon hos boaer.
Det neste naturlige steget når vi skal utforme et terrarium og forsøke å stimulere til reproduksjon, er derfor å undersøke andre faktorer som kan påvirke dyrenes villighet til å formere seg.
Disse temperaturoversiktene viser ikke tørke- og regntidene innenfor utbredelsesområdet. Luftfuktigheten i terrariet, sammen med simulerte tørkeperioder og tilsvarende regnperioder, vil ofte kunne utløse reproduktiv aktivitet.
Alt handler om å forstå og etterligne det naturlige habitatet, og det finnes rikelig med informasjon og data som kan hjelpe deg med å få dette til.
Sammenligning av dag- og nattemperaturer for en vanlig boa
Konklusjon
Disse klimadiagrammene har vist hvordan regioner, habitater og biomer kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi skal holde dyrene våre. Det finnes ingen grenser for hvor langt du kan gå med denne typen undersøkelser, og mange reptilholdere synes det er svært interessant å forske nærmere på artene de holder.
Ved å tilrettelegge for velbegrunnede årstidsvariasjoner i terrariet, kombinert med passende visuell miljøberikelse ved hjelp av synlig lys og UVB, samt riktig type miljøberikelse, kan vi sikre best mulig velferd for dyrene vi holder i fangenskap.
Informasjonen du trenger, er fritt tilgjengelig på internett, og jeg vil oppfordre alle reptilholdere til å lete etter disse dataene. Det vil hjelpe deg med å gi dyrene dine best mulig stell.
Nyttige nettsteder for å sette sammen stellguider
Charles er generalsekretær i Reptile and Exotic Pet Trade Association og en høyt respektert veteran i miljøet for eksotiske kjæledyr.
For å få glede av flere artikler som denne og motta vårt gratis digitale magasin:
Bli med i RRK i dag
Vi setter pris på tilbakemeldingen din.
Har du forslag for å forbedre oversettelsen vår? Vi vil gjerne høre fra deg! Kontakt oss